Styringsgruppen for Stad skipstunnel er overrasket og provosert over at regjeringen ikke har funnet midler til å starte opp byggingen av Stad skipstunnel på neste års statsbudsjett. Samferdselsminister Knut Arild Hareide sier til Bergens Tidende i dag at regjeringen fremdeles har tenkt å realisere Stad skipstunnel, at skipstunnelen er et svært spennende og unikt prosjekt for regjeringen, men at pengesekken hans er tom.
- Dette er et løftebrudd på Nasjonal transportplan, sier prosjektleder Randi Humborstad. Stad skipstunnel er fullfinansiert i gjeldende Nasjonal transportplan, og Stortinget har vedtatt byggestart for Stad skipstunnel i inneværende stortingsperiode (2017-2021). Dermed er statsbudsjettet for 2021 siste sjanse for å innfri tidligere løfter fra regjering og storting.
- Vi synes det er uforståelig at regjeringen ikke har funnet 60 millioner kroner til det eneste store investeringsprosjektet innenfor sjøtransport. Signaleffekten fra regjeringen er at sjøtransport og verdiskapning på kysten blir nedprioritert til fordel for jernbanesatsingen i sentrale strøk på Østlandet. Regjeringen har funnet 32 milliarder kroner til jernbane på statsbudsjettet for 2021. Disse pengene går til de store byområdene, i all hovedsak til satsinger i og rundt Oslo-området. Stad skipstunnel kan bygges for kun 2,7 milliarder kroner og byggestart krever bare 60 millioner kroner på statsbudsjettet for 2021.
- Stad skipstunnel har støtte av et samlet Vestland og næringsliv langs hele kysten. Vestlandsfylkene og NHO Vestland har prioritert Stad skipstunnel i innspill til ny Nasjonal transportplan, og står samlet i kravet om byggestart i 2021.
- Regjeringen er en mindretallsregjering. Forslaget til statsbudsjett må derfor ha støtte fra flertallet i Stortinget for å bli vedtatt. Nå må vi stole på at opposisjonen på Stortinget vil sikre flertall for å få Stad skipstunnel inn i statsbudsjettet og sikre byggestart i 2021. Da er det veldig positivt at tidligere samferdselsminister Jon Georg Dale (FrP) i dag har signalisert til NRK Vestland at FrP lover å få Stad skipstunnel inn i statsbudsjettet og sikre byggestart i 2021, sier prosjektleder Randi Humborstad.
Verdiskapning i kyst- og havnæringene
Norge trenger Stad skipstunnel for å lykkes med den nødvendige veksten i havnæringene og ambisjonen om en femdobling av sjømatnæringen. Trygg sjøtransport forbi Stadhavet er nødvendig for å realisere den veksten Norge ønsker i kyst- og havnæringene. For nærskipsfarten vil Stad skipstunnel bety sikre leveranser, mindre ventetid, kortere transporttid og at kvaliteten på råvarer som skal fraktes forbi Stad holder seg god. Stadhavet er et kritisk passeringspunkt for fiskebåter, brønnbåter, servicebåter og mindre containerskip. Vanskelig passering forbi Stadhavet fører til store verditap i sjømatnæringen på grunn av venting, færre leveringssteder, dårlige priser og kvalitetsforringelse av fangsten. Realisering av Stad skipstunnel er viktig for å få regularitet og punktlighet, og vil åpne nye transportløsninger for fersk sjømat med hurtiggående båter til kontinentet.
Mer gods fra veg til sjø
Sjøen er fremtidens transportåre, og Stad skipstunnel vil gjøre sjøtransporten tryggere, mer effektiv og mer miljøvennlig. En rapport fra Kongsberg Maritime viser at seiling gjennom Stad skipstunnel vil gi kortere reisetid, mindre drivstoffbruk og opptil 60 % mindre CO₂-utslipp for skip. Norsk maritim næring er helt i verdenstoppen med å gjøre sjøtransporten utslippsfri, og Stad skipstunnel er en forutsetning for å flytte mer gods fra vei til sjø. Skal en lykkes med godsoverføring fra vei til sjø må regulariteten og punktligheten for sjøtransport økes, og her er Stad skipstunnel et vesentlig bidrag. Stad skipstunnel vil bidra til å flytte tungtrafikk vekk fra et overbelastet veinett, noe som vil spare både driftsutgifter og miljø, og føre til spart slitasje på veinettet. Den norske sjømatnæringen er spådd en formidabel vekst i fremtiden, mens kapasiteten og standarden på norske veier allerede er sprengt.
Utvikling av regionen og turistattraksjon
Med Stad skipstunnel vil det være mulig å etablere hurtigbåtforbindelse mellom Bergen og Ålesund, noe som vil knytte Vestlandet sammen og skape en større og mer attraktiv bo- og arbeidsmarkedsregion fra Ålesund, via den maritime klyngen på søre Sunnmøre, til de sterke næringslivsbyene Måløy og Florø. Stad skipstunnel vil også ha stor betydning og skape store ringvirkninger for reiselivsnæringen på Vestlandet. Reiselivet er kanskje den næringen som er hardest rammet av koronakrisen, og realisering av verdens første skipstunnel vil kunne være et tiltak som kan gjøre det lettere å raskt bygge opp reiselivsnæringen på Vestlandet- både som attraksjon i seg selv, og som infrastruktur for å binde sammen Vestlandet som reiselivsregion. Realisering av Stad skipstunnel vil bety mye for Vestlandet og Norge som reisemål.
Stad skipstunnel vil dessuten, i disse krisetider, være et motkonjunkturtiltak for å skape sysselsetting og verdiskaping i bygg- og anleggsbransjen, og skape positive ringvirkninger for næringslivet på Vestlandet
Alt er klart for bygging av Stad skipstunnel
Stad skipstunnel prosjektet er «gryteklart». Det er grundig utredet, reguleringsplanen er vedtatt, og kostnadene er godt innenfor rammen i Nasjonal transportplan. Etter bestilling fra Samferdselsdepartementet har Kystverket fått ned kostnadene i prosjektet og sier at de kan bygge Stad skipstunnel for ca. 2,7 mrd. kr., noe som er nærmere 300 mill. kr. under kostnadsrammen i Nasjonal transportplan. Kystverket har foreslått en fremdriftsplan med byggestart i 2021, og åpning av verdens første skipstunnel i 2025.
Stad skipstunnel er god:
- samferdselspolitikk
- miljø- og klimapolitikk
- næringspolitikk
- distriktspolitikk
Mvh,
Randi Paulsen Humborstad,
Prosjektleder for Stad skipstunnel
På vegne av styringsgruppen for Stad skipstunnel:
Rolf Domstein (styreleder)
Jon Askeland (fylkesordfører Vestland)
Kjell Ingebrigtsen (Norges Fiskarlag)
Tor Arne Borge (Kystrederiene)
Grete Karin Berg (NHO Vestlandet)
Nils P. Støyva (LO Vestland)
Ottar J. Aare (Hurtigbåtforbundet)
Lena Landsverk Sande (ordfører Vanylven kommune)
Svein Gjelseth (Vanylven Utvikling)
Alfred Bjørlo (ordfører Stad kommune)
Olav Hjelle (Stad Vekst)
Ola Teigen (ordfører Kinn kommune)