Offentlige stedsuavhengige arbeidsplasser må gjelde overalt

Del dette INNLEGGET

Share on facebook
Share on google
Share on twitter
Share on linkedin
Share on pinterest
Share on print
Share on email

Før sommeren la regjeringen frem «Strategi for småbyer og større tettsteder som regionale kraftsentre». Et av tiltakene regjeringen foreslår er at det skal legges til rette for stedsuavhengige arbeidsplasser på alle nivåer i staten. Løsningen er, ifølge regjeringen, såkalte «Distriktshuber». Regjeringen foreslår også et tilskudd på 10 millioner kroner for å stimulere til fjernarbeid i kontorfellesskap i distriktene i statsbudsjettet for 2022. «Midlene fra regjeringen skal lyses ut, og tilskuddet skal gå til kommuner som står lengst frem i skoene og står med åpne armer og ønsker folk fra byen velkommen til bygda», sa distriktsminister Linda Hoftstad Helleland i valgkampen.

Vi er svært positive til at regjeringen ser utfordringene med stadig sterkere sentralisering av statlige og andre offentlige arbeidsplasser, og at dette er noe man nå ønsker flere tiltak for å motvirke. Vi er likevel overrasket over at midlene regjeringen lyser ut ser ut til å være avgrenset til å gjelde bare 4 forhåndsdefinerte lokasjoner, der man har fått statlig støtte til å etablere «Statens hus». Mange steder har allerede private og offentlige aktører samarbeidet lenge for å etablere større kompetansefelleskap, der bedrifter, grundere, utdanningsinstitusjoner, organisasjoner og offentlige instanser er etablert «under samme tak». Disse kompetansefelleskapene ville vært helt naturlige lokasjoner for stedsuavhengige arbeidsplasser, da alle fasiliteter som kontorplasser, møterom, videokonferanseutstyr og andre fellesfunksjoner allerede er etablert.

Måløy Vekst ber regjeringen om å revurdere planen om at staten skal etablere egne «distriktshuber» eller såkalte Statens Hus når det finnes mange etablerte kompetanseklynger i distriktene hvor det er plass til statlige arbeidsplasser. I stedet for å bygge opp kunstige etableringer og håpe at private aktører skal komme med, så burde staten støtte opp om allerede etablerte eller planlagte private initiativ i byer og tettsteder i næringssterke områder der det allerede skapes mange private arbeidsplasser. Vi oppfordrer derfor regjeringen til å åpne opp for at også andre prosjekter og steder kan søke på midlene som skal lyses ut.

Teknologien og pandemien har vist oss at fremtidens arbeidsliv ikke trenger å være knyttet til et kontor. Rekrutteringen i staten, fylkeskommunen og andre offentlige virksomheter bør ha fokus på kompetanse og egnethet, ikke bostedsadresse. Det offentlige bør derfor la sine ansatte, som ønsker det, flytte ut i distriktene og leie kontorplasser i etablerte kompetanseklynger og kontorfellesskap. I gamle Sogn og Fjordane fylke har kompetanseklyngene Peak Sunnfjord i Førde og Peak Florø blitt en stor suksess. Disse kompetanseklyngene har skapt innovative miljø for etablert næringsliv og gründere. Nå starter byggingen av Peak Måløy i 2022. I Måløy skal man bygge om en gammel fiskebu på 8000 kvm til et kompetansesenter med en god kombinasjon av marine, maritime, IT-bedrifter, regnskap/konsulent selskaper og utdannings- og forskningsmiljø. Det er snakk om nærmere 100 arbeidsplasser i tillegg til studenter. Dette blir et kombinasjonsbygg med kontor for bedrifter og organisasjoner med ulik størrelse, felles kantine, møterom, stort auditorium og konferansefasiliteter. Det skal også bygges hybler, og det vil også være mulig å leie kontorplass for lengre eller kortere perioder for bedrifter og enkeltpersoner.

Å samle mange ulike bedrifter under et og samme tak gir en unik dynamikk og grunnlag for læring. I tillegg er slike klynger attraktive også med tanke på rekruttering av ny arbeidskraft, lokale næringsarrangement og en lokal «hub» for innovasjon og utvikling. Forskning viser at kompetanseklynger tiltrekker seg kompetent arbeidskraft, kapital, investorer og gründere. Det er også viktig å skape attraktive kompetansemiljø for ungdom, som er opptatt av å jobbe i innovative og spennende fagmiljø. Vi oppfordrer også fylket og staten til å leie kontorlokaler i slike attraktive kompetansemiljø, tett på næringsliv og utdannings- og forskningsmiljø.

Næringslivet i Kinn er blant de beste i Vestland fylke. Næringslivet i Kinn får høyest score av alle kommunene i tidligere Sogn og Fjordane fylke, og kommer på en sjetteplass i Vestland på NHO sitt ferske næringsbarometer «Kommune-NM». På næringsvariasjon er faktisk Kinn høyest rangert av alle kommunene i Vestland, med Bergen på andreplass. Nasjonalt er Kinn kommunen med det niende mest varierte næringslivet i landet. Til tross for det sterke og varierte næringslivet og at fremtidens bærekraftige vekstnæringer ligger langs kysten (sjømat, fornybar energi, grønn skipsfart), så sliter kommunen med fraflytting. Kinn var blant kommunene med dårligst folketallsutvikling i Vestland, og helt nede på en 319-plass nasjonalt i 2020. Utfordringen for Kinn kommune, og mange distriktskommuner, er at det skapes mange private arbeidsplasser, men at man ikke klarer å rekruttere nok kompetent arbeidskraft. Disse sterke næringskommunene trenger flere statlige eller fylkeskommunale arbeidsplasser for å få et mer variert arbeidsmarked med jobb til to.

Måløy Vekst vil på det sterkeste oppfordre regjeringen til å åpne opp for at også kompetanseklynger andre steder enn Stad, Orkland, Narvik og Lyngdal kan søke på midlene som skal lyses ut. Dette vil sikre at prosjektene som støttes vil ha en mye større bærekraft og forutsetning til å lykkes, da også private aktører vil støtte opp om etableringene.

Med hilsen
Randi Humborstad
Daglig Leder
Måløy Vekst

Om Måløy Vekst
Næringslivet i regionen, representert ved ca. 90 virksomheter, og Kinn kommune er aksjonærer/medlemmer i selskapet. Eierne har mellom tre og fire tusen ansatte både lokalt, nasjonalt og globalt, og har en omsetning på over 15 milliarder kroner årlig. Måløy Vekst er ett serviceselskap for næringslivet, som skal informere og legge til rette for ny virksomhet og infrastruktur, gi gründer veiledning, samt være en møteplass for næringslivet og kommunen. Måløy Vekst skal være en samfunnsbygger. Uten en grunnleggende tanke om å utvikle samfunnet rundt oss vil det være vanskelig for næringslivet vi representerer å skape vekst, verdiskapning og arbeidsplasser. I tillegg skal Måløy Vekst påvirke i politiske prosesser der det er hensiktsmessig, og da spesielt med fokus på å drive frem en positiv nærings- og samfunnsutvikling. Måløy Vekst ønsker å ha en tydelig stemme inn mot offentlige prosesser og bidra til at våre medlemsbedrifter sine behov for vekst og framtidsutvikling blir lyttet til.