PRESSEMELDING: Kystverket fastholder at de kan bygge Stad skipstunnel innenfor kostnadsrammen i Nasjonal transportplan

Kystverket har svart på bestillingen fra Samferdselsdepartementet og fastholder at de kan bygge Stad skipstunnel innenfor styringsrammen som er avsatt i Nasjonal transportplan (NTP), prisjustert til 2018 kroner.

Del dette INNLEGGET

Share on facebook
Share on google
Share on twitter
Share on linkedin
Share on pinterest
Share on print
Share on email

Kystverket har gjennomført reduksjoner i prosjektet og hevder at de kan bygge Stad skipstunnel for en styringsramme (P50) på 2 876 mill. kr. (inkl. mva. 2018 kroner), noe som er en reduksjon i forhold til forprosjektet til Kystverket, og kostnadsrammen i NTP. Dette kommer frem i rapporten «Stad skipstunnel. Videreutvikling og prosjektoptimalisering» som Kystverket sendte over til Samferdselsdepartementet 15. juni. I rapporten viser også Kystverket til at samfunnsnytten er økt med ca. 1 milliard kroner sammenlignet med KS2. Kystverket foreslår videre en fremdriftsplan med byggestart i 2021 og åpning av verdens første skipstunnel i 2025.

Styringsgruppen for Stad skipstunnel er meget tilfreds med at Kystverket har fått ned kostnadene og at samfunnsnytten er økt sammenlignet med KS2. Leder for styringsgruppa for Stad skipstunnel, Rolf Domstein, og prosjektleder Randi Paulsen Humborstad, hadde et godt møte med samferdselsminister Jon Georg Dale 12. juni, hvor vi diskuterte prosessen videre for prosjektet. Prosjektet er «gryteklart», og vi forventer nå at regjeringen vil følge opp Nasjonal transportplan, legge frem en endelig investeringsbeslutning for Stortinget, og bevilge oppstartsmidler på neste års statsbudsjett. Dette for å nå målsettingen om byggestart i 2021, som det står i NTP. Kystverket trenger 2 år til å forberede byggestart, til prosessen med grunnerverv, arkeologiske utgravninger, kontrahering og etablering av byggherreorganisasjon. Bilde fra møtet med samferdselsministeren 12. juni ligger vedlagt denne pressemeldingen.

Bakgrunn for bestillingen

I NTP ligger Stad skipstunnel inne med en forventet kostnad på 2 699 mill. kroner (inkl. mva., 2016 kroner). Samferdselsdepartementet foreslo i sin bestilling til Kystverket prisjustering til 2,929 mill. kr. (2018 kroner). Bakgrunnen for bestillingen var den eksterne kvalitetssikringen (KS2), gjennomført av Atkins og Oslo Economics, som kvalitetssikret tallene og løsningene som Kystverket har lagt til grunn for prosjektet i sitt forprosjekt. KS2-rapporten inneholdt elementer både knyttet til nytteverdi og kostnader. KS2-rapporten la til grunn en styringsramme (P50) på 3 670 (inkl. mva., 2018 kroner). I KS2 var Stad skipstunnel blitt tilsynelatende ca. 1 mrd. dyrere enn forprosjektet til Kystverket (2017). Økningen skyldes i hovedsak prisjustering fra 2016 til 2018 kroner, og at de generelt hadde lagt på alle mulige usikkerhetsmarginer og påslag på kostnadene. Byggherrekostnadene var også økt betraktelig. Samferdselsdepartementet ga derfor 14.12.2018 Kystverket en bestilling om å gjennomgå prosjektet med formål å få kostnaden ned til NTP-nivå.

Rapporten

Arbeidet med rapporten er blitt ledet av Concreto med sentrale bidrag fra Kystverket, SINTEF, Dr. Techn. Olav Olsen, Norconsult og Multiconsult. Metoden de har brukt, «Verdianalyse», skal være effektiv for å identifisere, utrede og dokumentere muligheter for å gjennomføre reduksjoner i prosjekt. Kystverket har sett nærmere på følgende tema for å identifisere alternative og billigere løsninger: Entringskonstruksjoner, ledekonstruksjoner, bergsikring, gjennomføringsstrategi (tunneldrift), massehåndtering (uttransport og deponering av masser), vegbru over Moldefjorden, vann- og frostsikring, og brann, rømning og ventilasjon. I optimaliseringsprosessen har man valgt å fjerne gangbane i tunneltaket, forkorte transporter av tunnelmasse ved å benytte sjødeponi og gått for billigere entringskonstruksjoner. Dr. Techn. Olav Olsen har på oppdrag for Kystverket utarbeidet en ny løsning for entringskonstruksjonene som innebærer reduserte entringskonstruksjoner på begge sider av tunnelen. Fjellkvaliteten er dessuten bedre enn først antatt, og dette har også redusert kostandene ved bergsikring betydelig.

Samfunnsøkonomisk lønnsomhet

Kystverket har også oppdatert den samfunnsøkonomiske analysen og kommet frem til at den reduserte investeringsrammen gir en økning i prosjektets samfunnsnytte med 960 mill. kr. Også informasjon om drivstoffbesparelser ved bruk av tunnelen viser økt nytte og miljøgevinst sammenlignet med tidligere. Effekten er beregnet til rundt 110 millioner kr. Sammenlignet med KS2, så viser nye beregninger at netto nytte forbedres med mellom 950 og 1000 millioner kroner. Imidlertid er viktige positive nytteeffekter som verdien av overført trafikk fra veg til sjø, trygghet, positive effekter for fiskerinæringen, næringseffekter som resultat av bedre kommunikasjon (hurtigbåtforbindelse) og økt internasjonal utenlandsk turisme fortsatt ikke prissatt. Det er vanskelig å tallfeste samfunnsmessig nytte når man har utelatt en rekke nytte-effekter. Stad skipstunnel er et unikt og banebrytende prosjekt, og det finnes ingen sammenlignbare prosjekter eller samfunnsøkonomiske modeller som er tilpasset en skipstunnel.

Stad skipstunnel er en investering i det Norge skal leve av i framtida!

Stadhavet er et kritisk passeringspunkt for fiskebåter, brønnbåter, fôrbåter, servicebåter og mindre containerfartøy. Vanskelig passering forbi Stadhavet fører til store verditap i fiskerinæringen på grunn av venting, færre leveringssteder, dårlige priser og kvalitetsforringelse av fangsten. Den norske sjømatnæringen er spådd en formidabel vekst i fremtiden, noe som vil føre til økt skipstrafikk, men også økt belastning på veinettet. En mer effektiv seilas forbi Stad vil legge til rette for at mer gods kan fraktes sjøveien, noe som betyr færre vogntog med fisk gjennom det sentrale Østlandet. Tunnelen vil også fremme nye transportløsninger for fersk sjømat med hurtiggående båter til kontinentet. Ny rapport fra Kongsberg Maritime viser at skipstunnelen også vil gi kortere reisetid, mindre drivstoffbruk og CO2 utslipp for skip. Kun med Stad skipstunnel vil det bli mulig å etablere en hurtigbåtforbindelse mellom Bergen og Ålesund. En slik hurtigbåtforbindelse vil knytte bo- og arbeidsmarkedsregioner tettere sammen og gjøre regionen mer tilgjengelig for turisme. Verdens første skipstunnel har allerede skapt stor internasjonal oppmerksomhet og vil tiltrekke seg turister fra hele verden. Nå må politikerne se den store samfunnsnytten nasjonalt og den internasjonale betydningen av Stad skipstunnel, og investere i det Norge skal leve av i framtida!

Med vennlig hilsen

Randi Humborstad
Prosjektleder for Stad skipstunnel

På vegne av styringsgruppen for Stad skipstunnel:

Rolf Domstein (styreleder)
Jenny Følling (fylkesordfører SFJ)
Kjell Ingebrigtsen (Norges Fiskarlag)
Tor-Arne Borge (Kystrederiene)
Tom Knudsen (NHO SFJ)
Nils P. Støyva (LO SFJ)
Ottar J. Aare (Hurtigbåtforbundet)
Svein Gjelseth (Vanylven Utvikling)
Ottar Nygård (Selje kommune)
Stein Robert Osdal (ordfører Selje)
Kristin Maurstad (ordfører Vågsøy)
Lena Landsverk Sande (ordfører Vanylven)

Hvorfor Stad skipstunnel:

Trygghet:

Stad skipstunnel vil legge til rette for trygg og effektiv sjøtransport forbi Stadhavet, det mest værharde havstykket vi har langs hele kysten.

Økt verdiskapning i næringslivet:

For nærskipsfarten vil Stad skipstunnel bety sikre leveranser, mindre ventetid, kortere transporttid, og at kvaliteten på råvarer som skal fraktes forbi Stad holder seg god. For fiskeri- og havbruksnæringen er Stad et kritisk passeringspunkt for fiskebåter, brønnbåter, servicebåter og andre typer varefrakt. Disse vil ha daglig nytte av tunnelen. Norge har ambisjon om å bli verdens fremste sjømatnasjon, og sjømatnæringen er spådd en formidabel vekst i framtida.

Mer gods fra veg til sjø:

En tryggere og mer effektiv seilas forbi Stad vil legge til rette for at mer gods kan transporteres sjøveien, noe som betyr færre fullastede vogntog med fisk gjennom det sentrale Østlandet. Fra hele kysten eksporterer vi stadig mer fersk fisk til kontinentet. Og det er som kjent «ingen som har så dårlig tid som en død laks». Tunnelen vil gjøre det lettere å flytte mer gods fra veg til sjø, og dette gir styrket næringsutvikling langs kysten. Stad skipstunnel vil åpne nye transportløsninger for fersk sjømat med hurtiggående båter til kontinentet som vil være konkurransedyktige sammenlignet med dagens transportmetoder, knyttet til faktorene kostnad, tid og miljø. Stad skipstunnel er nødvendig for å nå politiske mål om å flytte transport fra veg til sjø, og legge til rette for trygg sjøtransport av veksten man ser for seg i kyst- og havnæringene på Vestlandet i framtida.

Miljøgevinster:

Realisering av Stad skipstunnel vil bety kortere reisetid, mindre drivstoffbruk og opp mot 60 prosent mindre CO₂-utslipp. Dette viser en rapport som er utarbeidet av Kongsberg Maritime, der de har sett på forskjeller i drivstoff-forbruk og utslipp av CO2 mellom å gå ytre lei på Stadhavet, og indre lei med en tenkt rute via skipstunnelen. Sammenligningen viser en betydelig forskjell mellom de to alternative rutene i favør av å gå i skipstunnelen under bølgeforhold som er normalt for Stadhavet i vinterhalvåret. Kongsberg Maritime har sett på forskjeller i drivstoff-forbruk og utslipp av CO2 mellom å gå ytre lei på Stadhavet, og indre lei med en tenkt rute via skipstunnelen. Sammenligningen viser en betydelig forskjell mellom de to alternative rutene i favør av å gå i skipstunnelen under bølgeforhold som er normalt for Stadhavet i vinterhalvåret. Drivstoff-forbruket blir redusert med mellom 60% (for skip på ca. 40 meter) til 30% (skip rundt 140 meter) når de går en tenkt skipstunnel rute.

Knytte kysten sammen:

Med skipstunnel gjennom Stad vil man etablere ny sammenhengende hurtigbåtrute mellom Bergen og Ålesund. Uten Stad skipstunnel blir det aldri hurtigbåtforbindelse mellom Selje og Ålesund. Båtene får ikke sertifisering til å gå forbi det værharde Stadhavet. Cowi har nå utredet hurtigbåtforbindelse mellom Bergen og Ålesund. Oppdragsgiver er Sogn og Fjordane fylkeskommune på vegne av Hordaland og Møre og Romsdal fylkeskommune og Vestlandsrådet. Utredningen anbefaler opprettelse av sammenhengende hurtigbåtforbindelse mellom Bergen og Ålesund, og konkluderer med at båt vil være en styrke både for næringsutvikling generelt og utvikling av reiselivsnæringen i området. En hurtigbåtforbindelse vil knytte sammen Vestlandet og kysten tettere sammen, og åpne opp for en utvidet bo- og arbeidsmarkedsregion fra Ålesund, via den maritime klyngen på søre Sunnmøre, til Måløy og Florø. Det blir mulig med arbeidspendling mellom kommunene sør og nord for Stad.

Økt turisme:

Verdens første skipstunnel vil bli et unikt reisemål og gjøre denne regionen mer tilgjengelig for økt internasjonal turisme. Stad skipstunnel vil føre til utvikling av reiselivsnæringen i regionen, og vi ser allerede en stor satsing på reiseliv i regionen. Havila Kystruten, som skal seile fire skip på Kystruta Bergen-Kirkenes fra 2021, ønsker å bruke Stad skipstunnel. De vil seile igjennom Stad skipstunnel på grunn av sikkerhet og regularitet, og bruke Stad skipstunnel aktivt i markedsføring i møte med det internasjonale reiselivsmarkedet.