Sammendrag – rapport fra Menon Economics

Del dette INNLEGGET

En ny rapport slår fast at Måløyregionen bidrar med høy verdiskaping og store eksportinntekter til Norge. Menon Economics peker også på flere utfordringer for å hente ut potensialet i videre vekst og utvikling for regionen. – En svært nyttig rapport, som både synliggjør den store verdiskapingen som næringslivet bidrar med, men som også gir oss en god oppskrift på hva vi må jobbe med for å utvikle næringslivet og lokalsamfunnet videre, sier daglig leder i Måløy Vekst, Randi Humborstad.

Måløy Vekst og Nordfjord Havn har engasjert konsulentselskapet Menon Economics til å gjennomføre en verdiskapings- og ringvirkningsanalyse for å kartlegge verdiskaping, ringvirkninger og samfunnseffekter i den marine og den maritime næringen i Måløyregionen. Måløyregionen er her definert som gamle Vågsøy kommune. Verdiskapings- og ringvirkningsanalysen ble lansert under et Måløy Vekst seminar om havnæringene på Arendalsuka 17. august.

Formålet med rapporten er å gi en oversikt over næringslivet i Måløyregionen som Måløy Vekst kan bruke i sitt videre arbeid for å utvikle næringslivet og samfunnet, sier daglig leder i Måløy Vekst.

Måløy Vekst er næringslivets og kommunens felles organ for langsiktig samfunns- og næringsutvikling. Selskapet har som formål å fremme vekst i næringslivet og å skape bolyst i kommunen. Næringslivet i regionen er representert med ca. 90 bedrifter, og er kjent for blant annet maritim og marin virksomhet. Måløyregionen er en eksportintensiv region, hvor maritim næring og sjømatnæringen står sterkt. Disse to næringene er derfor blitt analysert mer i dybden og det er gjennomført flere intervjuer med aktører i de respektive næringene. Det er også gjennomført en ringvirkningsanalyse av næringslivet.

Næringsstruktur

I følge Menon er det sjømatnæringen og maritim næring som dominerer næringslivet i Måløyregionen, og som er størst både målt i verdiskaping og i sysselsetting. Videre er det i næringslivet i Måløy betydelig innslag av bedrifter innen bygg- og anleggsbransjen og handelsnæringen. Det er samtidig høy sysselsetting og verdiskaping innen både eiendom, transport, helse, kunnskapstjenester og forretningstjenester. Næringsstrukturen i kommunen varierer noe fra resten av landet der de største næringene er olje- og gassnæringen, varehandel, og industri. Finansnæringen er den tredje største næringen målt i verdiskaping, men sysselsetter få sammenlignet med de andre næringene. Det er med andre ord en svært høyproduktiv næring. Dette er ikke overraskende ettersom dette er en næring med mye kapital «bak» hver arbeidsplass, påpeker økonomene i Menon.

Høy verdiskaping og høyere vekst enn i Fastlands-Norge

I følge Menon har både omsetningen og verdiskapingen i Måløyregionen økt de siste årene. Siden 2012 har omsetningen økt fra 6,5 mrd. kroner til drøyt 11 mrd. kroner. I 2020 var verdiskapingen på omkring 1,7 mrd. kroner. Det er en økning på omkring 14 prosent siden 2019. Siden 2008 har verdiskapingsveksten vært på om lag 75 prosent. Det er særlig sjømatnæringen og maritim næring som har bidratt til økningen i både omsetning og verdiskaping. Det er verdiskapingen som er den viktigste økonomiske størrelsen fordi det er den som legger grunnlaget for velferd gjennom konsum og skatt. Fra 2019 til 2020 økte verdiskapingen i Måløyregionen så mye at den totale veksten i analyseperioden ble høyere for regionen enn i Fastlands-Norge. Menon peker på flere grunner til at Måløyregionen har opplevd en høyere vekst enn Fastlands-Norge fra 2019 til 2020. De næringene som ble hardest rammet av koronakrisen var reiseliv og personlig tjenesteyting. Dette er to næringer som er relativt små i Måløyregionen sammenlignet med i resten av landet. Regionen har derfor ikke opplevd samme nedgang i verdiskaping som Fastlands-Norge, mener økonomene i Menon.

Sterk maritim klynge

Måløyregionen har en sterk maritim klynge som består av både rederier, verft og utstyrs- og tjenesteleverandører. I Menon rapporten kommer det frem at i 2020 sto maritim næring for omkring 14 prosent av total verdiskaping i regionen, tilsvarende 324 millioner kroner. Maritim næring har de seneste årene vist en imponerende evne til å omstille seg mot nye markeder i utfordrende situasjoner. Dette har blant annet bidratt til å gjøre den norske maritime næringen ledende i den pågående grønne omstillingen. Verdiskapingsveksten i Måløyregionen har i perioden 2008 til 2020 vært mer stabil sammenlignet med norsk maritim næring for øvrig. I følge Menon er det i hovedsak to grunner til dette. Den maritime næringen i regionen har i liten grad rettet seg mot petroleumsnæringen. Det gjorde at de ikke har blitt særlig påvirket av oljekrisen i 2014. Verftene har i hovedsak vært rettet mot bygging av fiskebåter og ferger. I tillegg har flere av verftene spesialisert seg på vedlikehold og ombygging. De store nybyggverftene i Norge måtte gå gjennom en stor omstilling i kjølvannet av oljekrisen, men dette måtte ikke de mellomstore verftene i Måløyregionen i like stor grad.

Sjømatnæringen er størst

I følge Menon var det i 2020 om lag 40 selskap som opererte innenfor sjømatnæringen i Måløyregionen. Sjømatnæringen er den største næringen i regionen og hadde i 2020 en verdiskaping på 400 millioner kroner. Til tross for en volatil utvikling siden 2008, har både verdiskapingen og produktiviteten i næringen økt. Det har historisk vært mye tradisjonell fiske i regionen, men i nyere tid er det verdikjeden knyttet til oppdrettsnæringen som dominerer. Økonomene i Menon finner at verdiskapingen i regionen har hatt en svakere vekst sammenlignet med sjømatnæringen i Norge for øvrig. I motsetning til landet for øvrig, der oppdrett driver produktivitetsveksten, domineres sjømatnæringen i Måløyregionen av fiskeindustri og salgsaktivitet. Her har verdiskapingen og produktiviteten vokst betydelig mindre enn i oppdrettsnæringen.

Hver arbeidsplass i Måløy legger grunnlag for 2,3 arbeidsplasser i Norge

De samlede sysselsettingseffekter som understøttes av næringslivet i Måløyregionen er 5 900 sysselsatte. Dette fordeler seg på 1 790 direkte sysselsatte (altså arbeidsplasser i kommunen), og 4 140 indirekte sysselsatte (altså arbeidsplasser utenfor kommunen som understøttes av aktiviteten i Måløy). Det betyr at hver arbeidsplass i Måløy legger grunnlag for cirka 2,3 arbeidsplasser i resten av landet. Måler vi ringvirkninger i form av verdiskaping finner vi samlede effekter på 6,5 milliarder kroner. Dette fordeler seg på cirka 1,8 milliarder i direkte verdiskaping (i bedriftene i Måløyregionen), og 4,7 milliarder i indirekte effekter (i bedrifter i andre regioner som er understøttet av aktiviteten i Måløyregionen).

Over 70% sysselsatte i privat sektor

Befolkningstallet har vært relativt stabilt de siste 15 årene, med en reduksjon på 59 personer siden 2008. Rapporten peker på at Måløyregionen har et stort og variert næringsliv og at det finnes mange karrieremuligheter for de som ønsker å bosette seg her. I 2021 jobbet omkring 70 prosent av de sysselsatte i Måløyregionen i privat sektor. Denne andelen har vært relativt stabil i perioden 2008 til 2021. Sammenlignet med Norge for øvrig, er andelen som jobber i privat sektor relativt høyt. Dette er noe som også trekkes frem i intervjuer, hvor flere nevner at regionen har et fleksibelt og selvstendig næringsliv drevet av private satsinger. Den lave andelen offentlige arbeidsplasser har ført til at bedrifter i regionen har skapt arbeidsplasser selv, hvor de i stor grad forsøker å bruke lokale leverandører der det er mulig for å styrke næringslivet ytterligere. I intervjuene er det flere som nevner at de er stolte av å være en region som er «bygd på tiltak og ikke vedtak».

Mindre attraktiv som bostedskommune

Menon Economics peker på at pendlingsmønsteret og arbeidsplasser per innbygger peker begge på samme fenomen, nemlig at mens arbeidsmarkedet er svært velutviklet med mange interessante arbeidsplasser, er regionen relativt mindre attraktivt som bostedskommune. Det er mange positive ting ved å være en «arbeidskommune», men et problematisk aspekt er at man ofte vil slite med å rekruttere relevant kompetanse. Dette er særlig relevant i mindre kommuner med et underutviklet kommunikasjonstilbud. I tillegg betaler man kommuneskatt i den kommune man bor i, og ikke den man jobber i, noe som betyr at kommunen går glipp av viktige skatteinntekter.

  • Måløy Vekst har jobbet med flere tiltak for å øke bostedsattraktiviteten i mange år. Vi har bl.a. jobbet med å realisere viktige attraktivitets- og byfornyingstiltak som Nordfjordbadet, Gate1 prosjektet og Utsiktspunktet. Også satsting på reiseliv fører til økt bolyst, da det innebærer økt fokus på å gjøre sentrum mer attraktivt og flere tilbud for turistene. Men vi ser at vi må ha fortsatt stort fokus på dette området i årene som kommer. Skal vi sikre rekruttering til næringslivet må vi i tillegg til å tilby spennende arbeidsplasser kunne tilby et attraktivt samfunn hvor arbeidstakere finner seg bolig og ønsker å bosette seg, ikke bare jobbe, sier daglig leder i Måløy Vekst.

Eksportintensiv kommune

Som følge av store dominerende eksportnæringer, er Måløyregionen en eksportintensiv region. Økonomene i Menon peker på at dersom Måløyregionen hadde vært en egen kommune, hadde dette vært den femte mest eksportintensive kommunen i Norge, med en eksportintensitet sju ganger over landsgjennomsnittet. I 2020 hadde Måløyregionen en eksportintensitet på to millioner kroner per sysselsatt. Til sammenligning var gjennomsnittlig eksportintensitet i Norge på 280 000 kroner. Målet i Hurdalsplattformen er en fastlandseksport på i overkant av 1 100 milliarder kroner i 2030. Menon påpeker at hvis alle kommuner hadde hatt samme eksportintensitet som Måløyregionen, ville fastlandseksporten økt fra 740 milliarder kroner i 2020 til over 5 000 milliarder, og målet i Hurdalsplattformen ville vært nådd.

Mulighetsrom for videre vekst i Måløyregionen

En viktig del av rapporten er hvilke muligheter vi har i regionen for videre vekst og økt verdiskaping i årene fremover, og Menon rapporten peker på 4 mulighetsrom for videre vekst:

Øke deler av verdikjeden i oppdrett i regionen, samt satse på innovasjonen

Sjømatnæringen er en av de viktigste næringene i Måløyregionen, både målt i verdiskaping og i antall ansatte. Historisk har fiskerinæringen stått sterkt i Måløyregionen, men etter hvert som årene har gått, ble fiskebåter solgt og næringen har vridd seg mot oppdrett, industri og salg. Ifølge Menon er produktiviteten i sjømatnæringen i Måløyregionen lavere enn i sjømatnæringen i Norge for øvrig. Dette henger sammen med at vi er sterkest innen industri og salg som har lavere produktivitet enn oppdrett. Konsulentene i Menon anbefaler å satse på å videreutvikle næringen der det er behov for innovasjon, forskning og relevant kompetanse. Menon peker på at det er flere store satsingsområde innenfor sjømatnæringen i regionen, bl.a. OFS innen landbasert oppdrett, og Babord Group og Gadus Group som skal bygge slakteri og pakkeri for både rød- og hvitfisk i regionen. Dette vil trolig bidra til rundt 100 arbeidsplasser i regionen, og samtidig sikre en større del av sjømatverdikjeden til regionen. Dette vil videre bidra til en rekke innovasjonsmuligheter, og Menon peker også på at nærheten til fiskerinæringen fører til tilgang på restråstoffer av høy ferskhet og kvalitet. Selskap som f.eks. Ecobait forsker, med støtte fra Norges Forskningsråd, på å utnytte tilgangen på et slikt råstoff til økt verdiskaping gjennom f.eks. å bruke det som ingredienser i line- og teineagn etter fisk og skalldyr.

  1.  Maritim næring og grønn omstilling

Norge er blant de fremste i verden når det gjelder å utvikle og å ta i bruk grønn maritim teknologi. Norge har alle forutsetninger for å gå i front og skape store verdier og nye løsninger i møte med klimakrisen. Den grønne omstillingen fører med seg flere muligheter for maritim næring i Måløyregionen. Menon peker på at skip med nye typer fremdriftssystem og alternative drivstoff skal bygges, og eksisterende skip må bygges om for å imøtekomme kravene som stilles. Det eksisterer både verft som bygger nye skip og verft som spesialiserer seg på reparasjoner, vedlikehold og oppgradering i Måløyregionen. Skipsverftene i regionen har spesialisert seg på skip innen fiskeri, havbruk og fergesegmentet. Dette er skipstyper – særlig når det gjelder elektrifisering av ferger – hvor Norge er ledende. Regionen besitter en unik kompetanse som kan videreføres og utvikles i en tid hvor skipene skal over på nullutslippsløsninger. Innovasjon foregår i økende grad i samspill mellom bedrifter, kunder, leverandører og kunnskapsmiljøer. Menon peker på at regionen har en sterk maritim klynge, relevant kompetanse og aktører som er fremoverlente, noe som vil være en fordel med tanke på teknologiutviklingen og innovasjonen som kreves for å imøtekomme kravene som stilles til skipsfarten i den grønne omstillingen.

  • Cruisesatsing og turismen som følger

Sommeren 2022 settes Måløy på reiselivskartet som en cruisedestinasjon. Det er ventet 25 cruiseanløp og rundt 65 000 turister i perioden mai til september. I 2023 forventes over 30 anløp og mer enn 100.000 passasjerer. I følge Menon vil denne satsingen gi store muligheter for regionen når det gjelder inntekter fra økt turisme. Det vil være viktig å legge til rette for økt tilførsel av cruiseturister for å sikre at regionen klarer å utnytte mulighetene cruiseturismen bringer med seg. Med dette mener Menon at det er viktig at turistene har et kulturelt og opplevelsestilbud når de går i land. Måløyregionen må sikre at det er nok attraktive spisesteder som kafeer og restauranter, samt tilby ulike aktiviteter og turer i tilknytning til den omliggende naturen. Det å kunne tilby aktiviteter i særklasse, som er attraktive for de turistene som ønsker å bruke penger, vil være viktig. Menon har tidligere vist at det er et stort verdiskapingspotensial knyttet til havfisketurisme.

  • Innovative Måløy

I følge Menon har lokal innovasjon en tendens til å forplante seg videre, fra en innovativ lokal bedrift til en annen lokal bedrift. Menon peker på at dette mulighetsrommet er vanskelig å kvantifisere, men høy innovasjonstakt er noe av det første som blir trukket frem i mange intervjuer med aktører fra regionen. Dersom noen i regionen har en god og innovativ idé eller løsning på et problem, er det ikke vanskelig å skaffe risikovillig kapital. Dette fører til at det er lett å starte med nye satsinger i Måløy, som er finansiert av det private næringslivet i regionen. Denne «i-Måløy-for-Måløy» tankegangen er unik, og presenterer en rekke muligheter for bedrifter i oppstartsfasen. Det er en rekke gode initiativer som er finansiert av det private næringslivet. Menon peker på at dette ikke gjelder kun bedrifter, men også samfunnsaspekter, som for eksempel at den lokale svømmehallen kan få finansiering fra det private næringslivet.  Menon anbefaler næringslivet å fortsette med å investere i nye, innovative produkter og bedrifter. Det er flere som forteller historier om at næringslivet blir bygd på én suksessfull satsing, som videre er villig til å investere i nye satsinger. Spesielt IKT-miljøet i Måløy er blitt bygd opp på denne måten. Menon peker på at bedrifter som LocalHost, Whereby og Lefdal Mine Center har alle fått finansieringen sin på en slik måte. Lefdal Mining er et selskap som viser hvor godt det kan gå dersom næringslivet fortsetter å investere i gode ideer, og følger opp oppstartsfasen til selskapet. Dette var et selskap som lagde et massivt datasenter rett utenfor Måløy, som senere er blitt solgt til et amerikansk selskap. Dette er kun ett av eksemplene på hvor bra det kan gå dersom man fortsetter å investere i eget næringsliv.

Samfunnsmessige kriterier for videre vekst

Måløyregionen er karakterisert ved et sterkt eksportrettet næringsliv, som klarer å skape og utvikle nye arbeidsplasser. I tillegg er det store muligheter for videre vekst innen både sjømatnæringen, maritim næring og reiselivsnæringen. I følge Menon er det gjennom intervjuer med lokale aktører imidlertid kommet klart frem at en av regionens største barrierer for videre vekst er tilgangen på relevant arbeidskraft. Dette er ikke et ukjent fenomen for en mindre distriktsregion, og Menon peker på to måter å gå frem for å minske dette problemet: øke bostedsattraktiviteten og forbedringer av den regionale infrastrukturen. Når det kommer til å øke bostedsattraktiviteten har Menon identifisert tre relevante muligheter for forbedringer:

1. Økt tilgang på boliger

Det er et særlig behov for et større boligmarked. Dette ser vi fra at boligmassen i regionen har så å si vært den samme fra 2012 til 2019, med en økning på cirka 50 boliger på 7 år (SSB). Dette trekkes også frem av en rekke næringslivsaktører i intervjuene. Det er mangel på alle typer boliger i regionen, men det er særlig mangel på leiligheter som kan kjøpes av yngre som en førstegangsbolig.

  • Måløy Vekst har gjentatte ganger pekt på at kommunen må ha større fokus på tilrettelegging av attraktive boligtomter og utbyggingsområder i hele Måløyregionen. Kommunen må også legge til rette for billigere boliger som er attraktive for førstegangskjøpere og enslige. De siste to årene har vi jobbet tett med Kinn kommune for å sikre tilstrekkelig med boligtomter i kommunen sitt planverk. Næringslivet skriker etter arbeidskraft og da kan ikke mangelen på ledige tomter eller boliger føre til at vi går glipp av arbeidstakere eller nye innbyggere, sier Humborstad.

2. Tilgangen på interessante og meningsfulle arbeidsplasser

Menon peker på at for å tiltrekke seg arbeidskraft generelt og høyt utdannet arbeidskraft i særdeleshet er det nødvendig med attraktive arbeidsplasser. Disse arbeidsplassene må være såpass spennende og interessante at de også bidrar til å tiltrekke folk til regionen. Menon mener man må fortsette å satse på å utvikle lokale bedrifter, og at det private næringslivet fortsetter med de gode taktene man har sett de siste årene. Man må også fortsette å utvikle de eksisterende hjørnesteinsnæringene, som sjømat og maritim næring. I tillegg er det viktig å også legge til rette for å satse på nye og innovative bedrifter som av natur har en høy andel attraktive arbeidsplasser. Menon anbefaler å legge til rette for nye bedrifter og utvikling av eksisterende som direkte eller indirekte jobber med den grønne omstillingen. Jobber i slike bedrifter oppleves i økende grad som meningsfulle, og kan bidra til å tiltrekke høyt utdannet arbeidskraft.

3. Generell bostedsattraktivitet

I tillegg til å øke tilgangen på boliger til potensielle tilflyttere er det også en rekke andre parallelle aspekter som trekkes frem som mangelfulle av aktører. Dette gjelder eksempelvis skole og barnehage. Det vil også være viktig å bygge ut annen generell infrastruktur som for eksempel veier, broer og skipstunneler. I følge Menon vil alle disse investeringene bidra til å gjøre regionen mer tilgjengelig, og på den måten sikre at det er nok potensielle ansatte til arbeidslivet. Menon anbefaler at et separat fokuspunkt bør være å arbeide mot å bidra til at yngre flytter tilbake til regionen etter at de har endt studiene sine i større byer. Det viktigste man kan gjøre er å sikre at samfunnet er attraktivt å flytte tilbake til. Måløy Vekst jobber med et prosjekt for å sikre at de yngre studentene får vite hva næringslivet i regionen kan by på. Prosjektet kalles «næringsrelevant høyere utdanning – utplassering av studenter». Dette initiativet er viktig for å vise studentene at det eksisterer spennende arbeidsplasser i regionen, og på denne måte forsøke å øke andelen som har lyst til å flytte til Måløy. Slike initiativer vil trolig være viktig som et reklameskilt for regionen, påpeker Menon.

  • Rekruttering av rett kompetanse er en stor utfordring for næringslivet i regionen. Måløy Vekst jobber aktivt med rekruttering, og vi ser at vi må begynne med dette arbeidet allerede i grunnskolen. Derfor er vi tilstede på barne-, ungdoms- og videregående skole for å informere om alle de spennende jobbmulighetene vi har i regionen. I tillegg arrangerer vi studenttreff for studenter i de store byene, og denne uken tar vi turen til Trondheim for å rekruttere bl.a. ingeniørstudenter. Utplassering av studenter på høyere utdanning i næringslivet i regionen er et annet prosjekt som vi jobber med for å sikre økt kompetanse og rekruttering til næringslivet, sier Randi Humborstad.

Forbedringer av den regionale infrastrukturen

I følge Menon er det å sikre god infrastruktur en viktig forutsetning for å sikre tilstrekkelig med arbeidskraft til region. Dersom man skal dekke en del av etterspørselen i Måløyregionen med arbeidskraft utenfor regionen er det nødvendig med både gode kollektive transportmuligheter, samt gode vei-, bro og fergeforbindelser til andre kommuner. Et eksempel på forbedret transport til og fra regionen er Stad skipstunnel, verdens første skipstunnel. I følge Menon vil skipstunnelen knytte kysten sammen, og dermed bidra til redusert reisetid mellom Måløyregionen og søre Sunnmøre. Stad skipstunnel kan bidra til et utvidet bo- og arbeidsmarked ved at det åpner opp for dagpendling mellom Måløy og Ålesund. Dette kan potensielt føre til to positive effekter mener Menon. Den ene er at Måløy i seg selv blir et mer attraktivt sted å bo. Den andre er at Måløyregionen kan bli mer tilgjengelig for samarbeid med den maritime klyngen på søre Sunnmøre og Ålesund regionen.

Bilde fra arrangementet til Måløy Vekst under Arendalsuka.